Beskrivelse: Karma: Regissert av Adivi Sesh. Med Adivi Sesh, Jade Tailor, Sher Ali, Veronica Valencia. Ordene "Kali-Yuga" høres på språket til tradisjonelle indianere. Sanskrit-definisjonene beskriver det å bety at dette er jernets tidsalder, maskinene, ondskapens tid. Det sies at menneskeheten vil ha nådd dypet av Kali-Yuga når mennesket begynner å spise mennesket, når kyr gir blod og dreper i stedet for å gi melk og liv. Hvis Dharma, det vil si rettferdighet og ære, sto på fire ben i gullalderen, vil jernalderen ha Dharma som hinker på ett ben og hiver etter pusten. I 1989 ble seks år gamle Padmas far myrdet av en brahmin, en prest som skulle ha representert studiet av guddommelighet, og var i stedet en narkotikahandler som brukte sin status for grådighet. Nå i 2008 bor Padma alene i den stille og pittoreske byen Shamrock i Belle County. Byen er hjemsted for noen dødelige drap, med bevis på kannibalisme og tortur. Shamrock lider også av et unaturlig utbrudd av den dødelige kugale sykdommen. Mye av storfekjøttet og storfeet i byen er infisert med det, og folk faller som fluer. Padma er nå en 23 år gammel pre-med student. Hun er knust, trist og viktigst av alt, alene. For to måneder siden tok et hjerteinfarkt moren fra henne og gjorde at Padma ikke hadde annet enn seg selv, tankene, minnene og dagboken. Selv hennes gode venn, Raj, klarer ikke å få henne ut av fortvilelsen til tross for hans beste innsats eller hans åpne kjærlighet til henne. En dag får Padma en internasjonal samtale fra Sumati, en kvinne som utroper seg til å være Padmas mors beste venn. Tilsynelatende hadde hun av og til vært i kontakt med Padmas mor i alle disse årene og hadde nå hørt om hennes beste venns død. Hun skulle besøke Padma sammen med sønnen, Dev. Etter ankomsten må Sumati løpe til New York på et presserende arbeid for sitt ideelle selskap, Padma sitter igjen med Dev alene i noen dager. Dev, en ivrig tilhenger av Trimurti-Brahma, Vishnu og Shiva er dypt i sin forståelse av spiritualitet og har noe som Padma har strebet etter hele livet, men aldri kunne finne, han er i fred. Til tross for hennes ønske om forståelse og lykke, nekter Padma å kjøpe seg inn i Devs livsfilosofi. Hun nekter å tro på bhagwan, gud, og angrer ikke på det. Hennes sinn stiller spørsmål ved ideen om gud fordi hun nå ikke har noen familie, faren hennes ble myrdet av en gudsmann og den dype tristheten i henne nekter å forstå noen følelse av rasjonalisering. Hun kan rett og slett ikke gå på akkord med å tro at det finnes en gud. Hun er sta i sin tro helt til Dev begynner å oppføre seg på en merkelig måte. Han forteller henne om å ha drømmer om Padmas liv før de møttes. Han gjetter sanger på radioen før de kommer på, og han snakker om å ha styrke ved hengivenhet. Han er unormal i sine evner og krediterer det til hans tapasya, hundrevis av timer med meditasjon med ordet "OM" på leppene. Som en vitenskapskvinne prøver Padma å forstå evnene hans. Disse forsøkene eksisterer også på grunn av følelsene hennes for Dev, hun blir sakte forelsket i ham, men vil ikke miste seg selv, hun prøver å overbevise seg selv med forklaringer på et utall av muligheter som steroider, narkotika, mulig telepati eller rett og slett gammelt lureri, kanskje det bare var en praktisk spøk at Dev spilte på henne. Forklaringene hennes i dagboken hennes er tilstrekkelig til Devs handlinger blir fremmede, de blir sterkere, de krysser grenser som bare virker umulige. Padma er nå revet mellom sin fortvilelse, drapet på faren, hennes tro på vitenskap, hennes kjærlighet til Dev og hennes aversjon mot Devs hengivenhet til bhagwan. Kjærligheten som ble delt mellom Dev og Padma, vennskapet hennes med Raj, mordene og sykdommen i Shamrock og tristheten i Padmas fortid kolliderer sammen på en måte hun aldri trodde var mulig. Vil hun tro?